Strekkoder, systemer og sunn fornuft

En begeistret kommentar på Facebook, skrevet da hans første arbeidsgiver tok i bruk systemet vårt, ble utgangspunktet for en spennende samtale og artikkelen du leser nå.

Sjømat-sjåfør på sekstitallet

Bransjen ble en del av Terjes liv allerede i barndommen.

– Min bestefar startet Uhlens Transport i 1927, og jeg ble tidlig knyttet til det miljøet.

‍

Etter hvert tok bilinteressen fullstendig av. Han utdannet seg til mekaniker, men begynte i stedet som sjåfør hos Uhlens. Allerede som skoleelev i 1964 kjørte han sin første utenlandstur med fersk fisk til Tyskland – og etter militæret gikk han rett inn i ukentlige rutekjøringer på kontinentet.

– Det var helt i starten av Norges utenlandstrafikk med fisk. Fristene var knappe, med sårbare råvarer og faste lossetider i hvert land. Her var det ikke rom for noe uforutsett, og du måtte klare deg selv. Vi hadde blyant og blokker, og så ringte du kanskje hjem fra en telefonkiosk.

Senere startet han eget selskap, før nye kapitler ventet hos blant annet Øverland, Linjegods, Tollpost-Globe, og som ordfører i Skodje kommune. I dag er han pensjonist og driver serveringssted på si.

Strekkoden – den største revolusjonen

Av alt Terje har sett i løpet av karrieren, er det én enkelt innovasjon som står i en klasse for seg: Strekkoden.

– For oss som jobbet med fisk, var det helt enormt. Fisken var ferskvare, som ofte skulle fraktes langt. Den tålte ikke forsinkelser, feil eller rot. Da vi fikk strekkoden på plass, ble hele logistikken plutselig presis. Du visste nøyaktig hvor varen var, hvem som hadde håndtert den og hvor den skulle videre.

Han beskriver det som den største teknologiske milepælen i bransjen.

– Ingenting endret hverdagen vår så mye som det.

Summen av bransjekunnskap og teknologi

Da Terje jobbet i Linjegods og senere NorDan Transport, fikk han enda tydeligere blikk for hva digitalisering kunne bety. Han trekker også frem verdien av fagmiljøet i Åndalsnes.

– Tollpost Globe hadde en stor dataavdeling der. Etter hvert etablerte Timpex seg, de kom jo fra dette miljøet, og Nordan ble en av de første kundene. Det var folk som ikke bare kunne programmere – de forsto transport. Det er det som gjør forskjellen.

Samarbeidet ga ham innsikt i hvordan gode systemer kunne skape kontroll og struktur, i en bransje som ofte var preget av manuelt arbeid og tidspress.

– Jeg startet blant annet et prosjekt der vi jobbet med å overføre data fra kjølemedia og utvikle nye rutiner for merking. Det førte oss i kontakt med flinke fagmiljø, både på NTH og i USA, sier han.

Besøkene i Amerika ga et tydelig bilde av hvor utviklingen var på vei:

– Der så vi systemer som kunne håndtere kommunikasjonen med biltransport på en helt ny måte. Det var inspirerende, og et forvarsel om hva som skulle komme i Norge.

Digitalisering med bakkekontakt

Selv om Terje er krystallklar på fordelene teknologien har gitt, er han også tydelig på fallgruvene.

– Systemene må være en hjelp, ikke en hindring. Og du må aldri miste menneskene av syne. Hvis alt blir knapper og ingen å snakke med, mister du markedsfølelsen, sier han.

Han mener det samme gjelder systemutvikling:

– Du kan ikke lage bransjeløsninger uten å kunne logistikk. Det er avgjørende å forstå hva som skjer på terminalen og på veien.

Fortsettelsen

Terje uttrykker begeistring over at Uhlens Transport, der alt startet, nå nylig har tatt i bruk TaCtrl.ai.

– Fra 1927 til skybaserte systemer. Det sier litt om reisen næringa har vært gjennom. Det viktigste er at verktøyene gir oversikt og kontroll, uten å gjøre ting unødvendig kompliserte. Og der tror jeg TaCtrl.ai har truffet godt, de har mange med svært solid erfaring på laget, som min tidligere Linjegods-kollega Ronny Torgersen. De har spisskompetanse på både transport og teknologi, det er vinn-vinn for både dem og kundene.

Hva bringer fremtiden?

– Digitaliseringen fortsetter. Samtidig må den være jordnær, som jeg var litt inne på. Den skal gjøre jobben lettere for folk, ikke skape mer avstand. Den dagen teknologien blir viktigere enn menneskene, er vi på villspor.

– Det er samspillet mellom folk, erfaring og systemer som gjør at dette fungerer. Det var sånn det startet – og sånn tror jeg det må være videre også.